Musikk

(kilde)

Musikk har liksom bare alltid vært der. Husker jeg var liten, satt i trappen og nynnet alt jeg kunne komme over av melodier. Det varte ikke lenge før jeg begynte å synge ut alle barnesangbøkene vi hadde i huset heller. Eller for ikke å snakke om da jeg danset til Dire Straits, Robert Wells, a-Ha, Bjørn Eidsvåg og Mark Knopfler med pappa i stua.

Det er med andre ord pappa som har noe av æren for at jeg har blitt å musikkinteressert. Det var den musikken han spilte som satte seg i øregangene mine. Og en lang stund var det selvfølgelig hans musikk som var “den eneste rette”. (Men, hey, hvem har vel ikke følt det slik?

(kilde – bilde tatt av meg)

Etter en stund frigjorde jeg meg mer fra pappas musikksmak, og begynte å utveikle min egen. Som niåring fikk jeg Lene Marlins Playing My Game i bursdagsgave. Denne plata ble på mange måteer starten på utviklingen av musikksmaken min. For det første førte det til at jeg ble kjent med, og begynte å nærmest forgude Lene Marlins musikk (noe jeg faktisk er interessert i den dag i dag). I tillegg gjorde den meg oppmerksom på norsk musikk. Det er nok kanskje mye på grunn av dette at jeg fortsatt følger ekstra godt med på det norske musikkmarkedet. Og en stor grunn til at jeg hvert år titter entusiastisk på Spellemannprisen.

(kilde)

Da jeg var rundt tretten år kjøpte jeg nærmest all musikk som trettenåringer kunne kjøpe. Jeg samlet nærmest sporadisk på utgivelser av nye norske og utenlandske artister. For ikke å snakke om Idolartistene. Jeg “måtte” kjøpe plata til Kjartan  fordi jeg hadde kjøpt plata til Margaret. Men, som du sikkert kan skjønne – blir ungdomsidoler fort litt for snevert i lengden. Det var på dette tidspunktet jeg lagde en slags pakt med meg selv. Jeg skulle utvikle musikksmaken min. Den skulle bli bred. Jeg hadde et håp om å frigjøres fra sjangre og høre på alt, så lenge det var bra. Dette resulterte blant annet i at jeg kjøpte Ryktestrasse 68 (av Hanne Hukkelberg) og To Sing You Apple Trees (av Rockettothesky) fordi de hadde fått så gode kritikker. For en ung jente som ikke var vant til alternativ musikk, var dette sær og merkelig musikk. Likevel var dette kjøpet på mange måter det som fikk musikksmaken min inn i nye retninger.

(kilde)

Den dag i dag spenner musikksmaken min seg over flere arter, alt fra jazz til indierock, electropop, instrumental, rock og alternativ/samtid. Eksempler er: Sigur Ròs, Coldplay, Imogen Heap, John Mayer, Ellie Goulding, Susanne Sundfør, Rockettothesky, Ingrid Olava, Rachael Yamagata, Robyn, Hellbillies, Lissie, The xx, Beach House, Röyksopp, Silje Nes, Christel Alsos, Eva & The Heartmaker, The Hush Sound, Maria Solheim, Lene Marlin, Ane Brun, Marit Larsen, Thomas Dybdahl, Thom Hell, Regina Spektor, Florence + The Machine, Sia, Minor Majority, Trespassers William, The Like, Marte Wulff, Marte Valle, Marte Heggelund, Jack’s Mannequin, Anna Ternheim, Rebekka Bakken, Lykke Li, Sivert Høyem (med så veldig mye mer).

konserter
Susanne Sundfør @ Rockefeller - april 2010
Lene Marlin @ Drammen Elvefestival 2010
Regina Spektor @ Rockefeller  - 10. desember 2009
Lene Marlin, Morten Abel og Bertine Zetlitz @ Oslo Spektrum - 4. desember 2004

musikalsk kontakt
last.fm